søndag 20. september 2009
Vroom Vroooom
Emma
Min tattovering til Emma
Odi, Emma og meg på Dammyr
Meg og mitt vakre gull
Mitt aller beste gull
Beskjeden ingen vil ha
Jeg husker godt tiden vi har hatt sammen og fremdeles har sammen…
Er ingen andre som er som deg, like glad, trist, sær, egen, sta og ikke minst verdens herligste…
Du er akkurat den jeg vil ha og alltid har villet hatt..
Ingen andre kan noen gang erstatte deg og ta over din plass. Jeg har alltid hatt ett håp om at du alltid vil være ved min side, men alle må ende sine dager og trist er det at du antagelig ender dine før jeg ender mine. Ett liv uten deg er ubegripelig.
Hvem skal jeg snakke med om ting jeg vet bare du forstår?
Ja, du forstår det kanskje ikke, men blikkene dine er minneverdige og våre minner er alt for mange og alt for gode.
Denne dagen er den jeg har gruet meg til lenge.
Du er virkelig noe av det herligste, nydeligste, mykeste, fantastiske, godeste og ikke minst den flotteste skapningen jeg noen gang har hatt og kommer til å få oppleve i mitt liv!
Ingen noen gang kommer til å erstatte deg og jeg vil aldri la noen erstatte deg.
Minnet på leggen min av ditt navn vil alltid være med meg fordi du er min aller beste venn som alltid vil være ved min side.
All min tid fremover vil være din og alt annet får vente for ett minne til med deg er noe jeg ikke vil miste.
Tanken på og ikke å ha noen og holde rundt eller fortelle ting og snakke med er grusom…
Dette er den nest verste dagen i mitt liv, å vite at kreften vil dø med deg og ikke at du vil dø av den. Det at du lever på lånt tid er trist, og det at jeg ikke klarer å ta meg av deg er enda verre.
Bare at du skulle til legen var noe jeg var sterkt imot fordi jeg har fryktet dette.
Når beskjeden kom om at du lå i narkose og de har funnet to svulster, og du har brokk i tillegg og er gammel. Da klarte jeg ikke å tenke. Alt ble glemt. Tanken på om du skulle operere og kanskje dø av operasjonen eller at kreften var spredd såpass at du ville dø av den var grusom. Jeg så for meg at jeg mistet deg der og da, uten at jeg var tilstede var grusom.
Men så kom beskjeden om at du skulle hjem klokken 15.00, da trodde jeg det var falsk alarm, men når beskjeden om at du hadde kreft, men ikke ville dø av den med at den ville dø med deg var verre. Og om du egentlig lider, og jeg ikke vet at du lider.
Vil det ta en mnd eller ett år?
Kan jeg miste deg mens du sover ved siden av meg?
Hvem skal jeg holde rundt når jeg trenger noen som forstår meg?
Det å forestille seg ett liv uten deg
Plassen din i senga mi
Gleden du har ved å bade
Gleden du har ved å få mat
Gleden du har ved å gå tur
Gleden ved å se deg vente på at jeg kommer hjem
Gleden ved at du er glad i meg
Gleden ved at du er der
Gleden din ved å ligge i god stolen din
Gleden din ved å være ute
Gleden din ved å leke
Gleden din ved å gjøre ugang
Gleden min ved å se deg glad
Du vil for alltid være min lille øyensten
Du vil for alltid være i mitt hjerte
Du er det beste som noen gang har skjedd meg
Til min aller beste
Emma
